Seilet Ressurs
Her finner du nye ressurser som fremmer bruk av estetiske læringsprosesser i alle fag.
På Seilet Ressurs finner du nye ressurser som fremmer bruk av estetiske læringsprosesser i alle fag.
Klikk deg inn på siden og finn 6 gratis opplegg tilpasset ulike fag.
Oversikt over opplegg:
Når elevene lager visuelle notater, bestående av både tekst og tegninger kan det føre til at de husker lærestoffet bedre. Fakta-kortene blir som huskeknagger for informasjon. Denne læringsmetoden kan benyttes som pedagogiske verktøy i alle fag på alle trinn.
Tegning skapes med bevisst og meningsfull bruk av strek. Vi kan blant annet bruke tegning til oppdagelse, oppfinnelse og kommunikasjon. Tegning er en kommunikasjonsform som kan forsterke lærerens formidling og det kan forsterke elevenes evne til å registrere, forstå, organisere, huske og videreformidle kunnskap.
En skoledag ute i naturen legger godt til rette for læring med bruk av alle sanser. Denne ressursen beskriver en lærerik tur i elevenes nærområde, samtidig som de får øvelse i å se detaljer i naturen, blant annet gjennom å fotografere. Ideen er å kombinere friluftsliv, realfag og estetiske uttrykksformer. Opplegget kan gjennomføres i parken, i skogen, på fjellet eller ved sjøen, og nivået på oppgavene kan tilpasses aldersgruppen.
Å lære gjennom bruk av kroppen legger til rette for dybdelæring, kreativitet og utforskertrang! Denne læringsressursen dreier seg om iscenesettelse/dramatisering/ kroppsliggjøring av historiske, kulturelle og litterære fortellinger fra fortid og samtid, og inkluderer tips til hvordan du som lærer kan arbeide med iscenesettelse i fag som norsk, KRLE, samfunnsfag fra 1.-10. trinn.
Mønster er et samlende tema for flere fag, det kan arbeides parallelt i ulike fag med samme tema eller bryte opp timeplanen og jobbe mer ut fra de overlappende kompetansemålene for flere fag samlet. Temaet åpner opp for arbeid fra helt enkelt nivå og i et langt spenn over i det som er for avansert for hjernens kapasitet hvor vi benytter oss av algoritmer og kapasitet fra kunstig intelligens.
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Når elevene tegner det de observerer kan det hjelpe dem til å legge merke til detaljer, former og størrelsesforhold. Tegning kan også gjøre det lettere å forstå abstrakte temaer som for eksempel kroppens systemer.
Estetikk i mat og helse
Av Åshild Woldstad, fra «mat og helse i skolen « nr 1/2022.
Av Åshild Woldstad, fra «mat og helse i skolen « nr 1/2022.
Er et pent dekket bord viktig for måltidet? Et nettsøk på ordet borddekking gir over 1,8 millioner treff, så denne interessen deles av mange. Kompetansemålene for 4.trinn og 7.trinn inneholder tydelige forventninger til at elevene kan skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Dette dreier seg selvsagt om det sosiale samspillet mellom elevene og om kultur, men også om servise, glass, bestikk og pynt.
Jeg husker godt at mine elever på mellomtrinnet gjerne ville bruke stettglass hvis de synes at maten var litt ekstra spennende. Noe de selvsagt fikk gjøre. Selv blant såpass små barn ble det mer høytid over måltidet og jeg følte en stor lykkefølelse over å oppleve dette. Selv om dette er mange år siden, så tror jeg ikke elevene har forandret seg så mye.
Allerede i teksten om fagets relevans og sentrale verdier finner vi formuleringer som helt klart støtter å bruke tid på rammene rundt måltidene: «I mat og helse skal elevane lære å planleggje og lage mat og oppleve måltid saman med andre. Mat og helse skal bidra til å fremje folkehelsa, matgleda og interessa for mangfaldet av matvarer og måltidsskikkar i samfunnet. Mat og helse skal stimulere til kreativitet, samarbeid og gjennomføringsevne.
Vektlegging av normer og verdiar i norsk og samisk matkultur og utforsking av andre matkulturar skal bidra til å styrkje verdsetjinga av kulturelt mangfald og hjelpe elevane til å utvikle ein trygg identitet.»
Her vil jeg først trekke fram matglede og kreativitet. Som jeg nevnte innledningsvis så kan et pent dekket bord bidra til å skape en god stemning under måltidet. Jeg mener at den kan stimulere matlysten.
Dette temaet utdypes i kjerneelementet: Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk. «Kulturen kring mat og måltid er i kontinuerleg endring og er påverka av råvarebruk, kunnskap, tradisjonar og sosiale eller religiøse normer og verdiar. Matlaging og måltid er sosiale arenaer for utforsking, samarbeid og samskaping. Møte mellom matkulturar og kulturelle aktivitetar frå Noreg og andre land fremjar mangfald og opnar for forståing, bevisstgjering og nysgjerrigheit. Slik skal elevane få oppleve matglede saman og slik kan matkulturane våre både fornyast og takast vare på.»
KOMPETANSEMÅL
Elevene skal kunne:
4 trinn:
-lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre
-samtale om måltidsskikkar frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar, og om verdien av å ete saman med andre
7.trinn
-lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse
10.trinn
-vise gjennom matlaging og måltid korleis identitet og fellesskap blir formidla i ulike kulturar
Hvordan et bord dekkes kan være både religiøst og kulturelt betinget, så det er naturlig at dette er tema for samtaler med elevene. Likevel skal våre elever forholde seg til et liv på sosiale arenaer i Norge, og må få vite/lære de vanlige reglene for bordsete. Det ser ut til at farger fortsatt assosieres med årstider, festdager og høytider i Norge.
Jeg fikk låne spiseplassen på en skole for å vise hvor lite som skal til for å lage en fin ramme rundt et måltid. Fordi det ser ut til at farger fortsatt assosieres med årstider, festdager og høytider i Norge har jeg variert fargene på lys og servietter. Servietter kan brettes på utrolig mange måter og er vel de som enklest kan endre stilen på et bord og som i størst grad kan stimulere kreativiteten til elevene. Servietter kjøpes svært rimelig på tilbud. Lysestakene kan snus slik at de passer både for telys og for kronelys. Nå finnes det flotte ledlys, i flere ulike farger.
Å dekke bordet
En dekkebrikke/kuvertbrikke markerer området glass, servise og bestikk skal plasseres. På min skole var det dekkebrikker i plast. Disse ble tørket av med fuktig klut etter bruk.
Til brødmåltider dekkes det med asjett, kniv og glass. Det kan også settes på kopp og skål eller krus til varmt drikke.
Til middag dekkes med tallerken hvis serveringsfatene settes på bordet. Dessuten glass, kniv og gaffel. På tegningen til høyre er det lagt spiseskje til høyre. Da blir det servert suppe. Dessertbestikk legges alltid overfor tallerken.
I veldig fine selskaper serveres det noen ganger flere retter enn suppe, hovedrett og dessert. Da legges bestikket slik at man starter med det ytterste.
Som regel tegnet jeg en skisse i fugleperspektiv på tavla av hvordan kuverten skulle se ut til elevene var blitt kjent med prinsippene.
Å rydde av bordet
Etter at måltidet er slutt, må vi rydde bordet. Samle sammen maten som er igjen, og finn ut om den skal i skap, kjøleskap eller fryser. All mat må dekkes til eller pakkes inn.
Ta av serviset og fjerne matrester. Sett serviset i oppvaskmaskinen og resten på oppvaskbenken.
Rist duken, eller tørk av dekkebrikkene med fuktig klut.
Vask bordet og tørk det godt.
Rom, inventar og verktøy
Kunst og design i skolen har laget en anbefalt inventar- og verktøyliste for grunnskolefaget kunst og håndverk.
Kunst og design i skolen har laget en anbefalt inventar- og verktøyliste for grunnskolefaget kunst og håndverk. Den er basert på Oslo kommunes anbefaling: Skoleanlegg. Standard kravspesifikasjon 2015. Se kapittel 5.1 Kunst og håndverk.
I henhold til Fagfornyelsen har Kunst og design i skolen gjort en god del tilføyinger både når det gjelder maskiner og verktøy.
Noen føringer for hvilke maskiner elever kan bruke finnes i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kap. 12, Arbeid av barn og ungdom (2013), revidert i 2019. Men om vi ser på forskriften overlates det i stor grad til den enkelte lærer å sikkerhetsvurdere bruken av maskiner.
Derfor gir vi her en anbefaling av hvilke maskiner vi tilråder at elevene, etter opplæring, kan bruke selv, og hvilke som kan brukes under oppsyn av lærer.
«Du skal få en hangar til sløyd»
Det er ni kunst- og håndverksrom på nye Huseby barneskole – AC Møller tegnespråksenter i Trondheim. Med en sterk faglærerstemme og en støttende rektor er store deler av første plan viet til faget.
Teksten er publisert i tidsskriftet FORM, årg. 56, nr. 1/2022
Intervju ved Bibbi Omtveit
Foto: Lone Strand Randal
Det er ni kunst- og håndverksrom på nye Huseby barneskole – AC Møller tegnespråksenter i Trondheim. Med en sterk faglærerstemme og en støttende rektor er store deler av første plan viet til faget.
Filter Arkitekter har i samarbeid med Spinn Arkitekter og Grindaker landskapsarkitekter tegnet Huseby skole – AC Møller tegnespråksenter.
«Funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim» (2015) har lagt føringer for hvordan kunst- og håndverksrom skal utformes i kommunen. Likevel var det utfordringer i prosessen. I oppstartsfasen holdt faglærer i kunst og håndverk, Lone Strand Randal, en velforberedt presentasjon, når spørsmålet om skolen behøvde sløydsal kom. Resultatet var at hun ble lovet «en hangar til sløyd» av rådmannens fagstab. Og det ble sløydrom, plassert i hjertet av avdelingen. Kunst- og håndverksrommene var opprinnelig tenkt i andre etasje. Da tok Lone kontakt med arkitekten. – Jeg sa at kunst- og håndverksrommene må ligge i første etasje. Materialer må kunne leveres på døra. Vi skal ha vinduer fra gulv til tak, dører rett ut i skolegården og overbygg slik at vi også kan jobbe ute. Arkitekten lytta og noen tastetrykk etter var avdelingen flytta til første etasje, og alle ønsker ble innfridd, forteller Lone.
Huseby barneskole – AC Møller tegnspråksenter består av 530 elever. Samme bygg rommer i tillegg ungdomsskole og kulturskole. De siste årene har det vært et områdeløft i bydelen som blant annet inkluderer flere nye bygg og møteplasser. – At det er flere skoler og kulturskole i samme bygg tilfører også ekstra midler og kvaliteter, forteller rektor Inger Sagen Hasselø. Kulturskolen er plassert i «Kulturaksen» som strekker seg fra barneskolen til ungdomskolen.
Setter mestring og trivsel høyt
I bydelen er det sosioøkonomiske utfordringer og ved skolen legges det stor vekt på trivsel og mestring. Rektor Inger Sagen Hasselø mener at dyktige faglærere og bredde i faglige tilnærminger er viktig i den forbindelse. – Å legge vekt på praktiske ferdigheter gir større mulighet for at alle elever opplever mestring. Det er noe vi setter høyt. Kompetente lærere i kunst og håndverk gir også en ekstra dimensjon i tverrfaglig arbeid, sier Sagen Hasselø.
Strand Randal sier at de er opptatt av at den praktiske dimensjonen i faget underbygger mange av skolens andre fag. Hun gir et eksempel; – Trearbeid og matematikk er nært beslektet. Matematiske begreper får en konkret betydning for elevene når de anvendes i praksis. For mange blir matematikken mer meningsfull og lettere å forstå når de har hatt den i hendene, sier Lone.
Huseby barneskole - AC Møller tegnspråksenter er universitetsskole og det blir både forsket ved og på skolen. I tillegg samarbeides det med kunstnere. De siste prosjektene har involvert temaer som natur, miljø, bærekraft og materialkunnskap. Noen prosjekter har skolen søkt støtte til, mens andre ganger er det kunstnernes initiativ. – Vi har god erfaring med slike samarbeid. Det bringer gjerne inn nye perspektiver og utforsking på tvers av faggrenser, forteller Inger.
“Argumentene vi har brukt for viktigheten av faget har vi knyttet til språkutvikling, inkludering, helse, trivsel, mestring, utvikle kreative evner og kritisk tenkning.”
Faglærer Lone Strand Randal (t.v.) og rektor Inger Sagen Hasselø.
Forutsetter en støttende ledelse
For å lykkes med faget mener Lone at det er avgjørende å ha en ledelse som spiller på lag og ser verdien av faget. Hun peker på utfordringen med store elevgrupper som er tilfellet ved mange skoler i landet. – Elever har et stort behov for å mestre og det er ingen elever som opplever mestring og trivsel i kunst og håndverk dersom det er 32 elever i gruppa.
Inger skyter inn; – Nei, det er en umulig oppgave. Kunst og håndverk er et stressende fag å ha over tid dersom du har store elevgrupper og undervisningen foregår i dårlig egnede lokaler. Det blir en negativ opplevelse både for elever og lærer.
Synliggjøring
På skolens vegger og på benker langs vinduene i første etasje stilles det ut elevarbeider. Her vises produkter og vel så viktig, arbeidsprosessen. Det er en måte å synliggjøre faget både for foresatte, elever, kollegaer og forbipasserende. Lone er også opptatt av å synliggjøre fagets mål på ukeplanen til elevene. – Foresatte får informasjon om mål og begrunnelse for hvorfor elevene skal arbeide med den gitte oppgaven. Er målet for uka å kunne sy i en knapp, eller sette to stoffbiter sammen, synliggjør vi det for foresatte. Uansett hva vi jobber med skal det være en dimensjon av håndverk. Flid er nok det ordet jeg nevner flest ganger i undervisningen. Etter hvert er det et ord elevene lærer seg og vet godt hva betyr, forteller Lone.
“Jeg mener det aller viktigste grepet rektorer bør gjøre er å ansette lærere med formell kompetanse i faget.”
Tendens til endring
Ved Huseby barneskole - AC Møller tegnspråksenter er situasjonen for kunst og håndverk svært god. Det er delte klasser og lærerne som underviser har fra 30 til 300 studiepoeng i kunst og håndverk. Slik er det ikke alle steder. På spørsmålet om hva Inger vil si til de skoleeiere og ledere som ikke prioriterer faget med gode rammevilkår, svarer hun; – Det er først og fremst veldig synd for elevene. Jeg mener det aller viktigste grepet rektorer bør gjøre er å ansette lærere med formell kompetanse i faget. Jeg var på utkikk i mange år og det er ikke så lett å finne de som vil undervise flere klasser i kunst og håndverk. Det er også viktig å ha lærere som har kunst og håndverk i sin fagkombinasjon, men som i tillegg vil undervise i andre fag. I tillegg har skolen miljøpersonale med bred kompetanse.
– Fra øverste hold er det basisfag og nasjonale prøver som er prioritert. Det har ikke vært satsning på praktiske og estetiske fag på lenge. Det er motstridende med tanke framtidens kompetanse som blant annet inkluderer det å utforske og skape. I LK20 er kreativitet og skapende prosesser løftet mer fram enn tidligere, men kanskje ikke nok. – Samtidig ser jeg en tendens til at flere rektorer i kommunen snakker positivt om praktiske og estetiske fag nå enn tidligere, forteller rektoren. Lone tror at mange rektorer ser verdien av faget, men at de kanskje ikke benytter riktige argumenter ovenfor skoleeier. – Argumentene vi har brukt for viktigheten av faget har vi knyttet til språkutvikling, inkludering, helse, trivsel, mestring, utvikle kreative evner og kritisk tenkning, forteller Lone.